«I» eller «på»?

Preposisjonene i og på ligger nær hverandre i betydning og bruk.

• På stedet og til stedet
• Det videre og det mer begrensede
• «På» om konkret bruk
• Foran stedsnavn
• I tidsuttrykk
• Abstrakt betydning

Noen ganger kan vi velge mellom i og på uten at det gir (særlig stor) betydningsforskjell, mens det andre ganger er viktig å skille, fordi betydningen blir (svært) forskjellig alt etter hvilken preposisjon som velges.

På stedet og til stedet

Konkret betyr i «inne i» (på stedet) eller «inn i» (til stedet), mens på betyr «på overflaten av, oppe på» (på stedet) eller «opp på» (til stedet). Forholdet mellom tilsteds- og påstedsbetydning er slik at når man bruker en av preposisjonene til å angi retningen for en bevegelse, kan man med samme preposisjon beskrive den tilstanden som er resultat av bevegelsen. To eksempler:

• hun skrev referatet i protokollen – referatet kan leses i protokollen
  han la seg på sofaen – han ligger på sofaen

Det videre og det mer begrensede

Når i betyr «inne i», kan dette være enten «inne i et (større) område» eller «midt inni, omgitt av noe». Den overflaten som på angir, kan på den annen side være større eller mer avgrenset. Når i betyr «inne i et område», kan det stå i motsetning til på brukt om et avgrenset sted:

• vi har vandret i fjellet – vi har vandret på Norefjell
  det står i boka – det står på side 324

Denne motsetningen mellom det videre og det avgrensede møter vi også i mer overført bruk, for eksempel når i gjerne brukes om offentlige etater o.l., på om den konkrete institusjonen:

• i helsevesenet – på eldresenteret
  i likningsetaten – på likningskontoret
  i skolen (= i skoleverket) – på skolen (= på den konkrete skolen)
  i sykehussektoren – på sykehuset

Det heter også i departementet, i kommunen, i staten, i offentligheten, i næringslivet, imusikklivet osv. – alt sammen mer omfattende sfærer eller sektorer.

Men også i kan bety noe avgrenset, nemlig «omgitt av», «mer eller mindre midt inni». I slike tilfeller kan i stå i motsetning til på enten i betydningen «på overflaten av» eller «oppe på»:

• han lå i senga – han lå på senga
  veden i treet er skadet – barken på treet er skadet
  det er funnet salmonella i kyllinger – vingene på kyllinger er ikke fullt utviklet

Siden en overflate godt kan være loddrett, angir på oftere enn i noe loddrett. I disse eksemplene har i en mer spesialisert betydning:

• hun satte et skilt på døra – hun stilte seg i døra (= i døråpningen) 
  det var dogg på vinduet – det var uknuselig glass i vinduet (= i vindusruta)

«På» om konkret bruk

Ofte brukes på der en lokalitet er knyttet mer konkret til praktisk bruk, altså når det befinner seg eller foregår noe bestemt der:

• på badet, på byen, på bygda, på huset, på kafeen, på kantina, på kino, på kjøkkenet, på lokalet, på skogen («gutta på skauen» = Hjemmefronten), på soverommet, på toalettet

Når i brukes i tilsvarende tilfeller, virker det ofte mer generelt (med betydningen «inne i»):i byen, i bygda, i huset, i kafeen, i lokalet, i skogen, i soverommet osv.

Også ved ord for beholdere kan vi ofte velge mellom i og på med en liknende nyanse: ieller på flaska, i eller på kanna, i eller på tanken, i eller på termosen o.l.

I gata betyr gjerne «i gaterommet» eller «i bygningsmassen rundt», mens «på gata» er «på asfalten, på gatelegemet», eventuelt «på fortauet». (Les mer nedenfor.)

Foran «marked» brukes både i og på, men alltid på når utgangspunktet er den konkrete markedsplassen: i eller på de internasjonale markedene, på markedet i en sørtysk by.

Foran stedsnavn

Foran de aller fleste stedsnavn (byer, steder, bygder, fjell- og landområder osv.) og administrative navn brukes i når det er påstedsangivelse:

• i Andesfjellene, i Asia, i Bergen, i Drøbak, i Finnmark fylke, i Hamar kommune, i Nord-Norge, i New York, i Rondane, i Setesdalen, i Sør-Spania, i Trøndelag, i Tyskland, i Vladivostok

Et viktig unntak er en del navn på norske byer, tettsteder og landskaper, der på har tradisjon:

• på Bryne, på Geilo, på Helgeland, på Kongsberg, på Lillehammer, på Lindås, på Molde, på Møre, på Oppdal, på Ringerike, på Rjukan, på Romerike, på Røros, på Sortland, på Stabekk, på Steinkjer, på Toten, på Tynset, på Voss, på Åndalsnes, på Ås

Også bydelsnavn får gjerne på foran seg: på Blindern, på Furuset, på Haganes, påLade, på Majorstua, på Møhlenpris, på Storhaug, på Stovner, på Tveito, på Våland osv. Grunnen til at bynavn og bydelsnavn får på foran seg, er ofte at de er gamle gårdsnavn.

Foran navngitte bygater er i det vanlige, men på er fast ved visse navn: påDrammensveien, på Karl Johan o.a. Dessuten brukes på om torg o.l.: på Solli plass, påTorgalmenningen.

Om gateadresser er i likevel det vanlige, også der på ellers brukes: kontorer i Karl Johans gate 28, leilighet i Parkveien. Grunnen er nok at det her vises til bygningsmassen der gata går.

Foran fjelltopper brukes på: på Galdhøpiggen, på Gaustatoppen, på Knutshø osv.

Et tredje unntak utgjør de fleste øyer, øygrupper og øystater:

• på Bokn, på Cuba, på Filippinene, på Fyn, på Færøyene, på Grønland, på Hawaii, på Hitra, på Island, på Jeløya, på Kanariøyene, på Lanzarote, på Madeira, på Malta, på Moster, på Ny-Zealand (eller New Zealand), på Orknøyene, på Rodos, på Runde, på Sardinia, på Senja, på Sjælland, på Smøla, på Sri Lanka, på Sumatra, på Taiwan, på Vikna, på Øst-Timor, på Åland

Det heter likevel: i Indonesia, i Irland, i Japan, i Lofoten, i Storbritannia.

I tidsuttrykk

Til å angi tidspunkter og tidsrom brukes i om uker, måneder, år, høytider og lengre perioder:

• i uke 36, i august, i 1987, i helga, i jula, i sekstiårene, i renessansen, i tidenes morgen

På brukes derimot om ukedager og andre enkeltdager (merkedager):

• på fredag. på 17. mai, på 1. påskedag

Men også på kan brukes om perioder: på 1900-tallet, på syttitallet (= i syttiårene).

Om deler av døgnet og om årstider bruker vi på særlig når vi skal angi nærmere når noe foregår eller foregikk (ellers er om den vanlige preposisjonen her):

• nokså tidlig på morgenen, midt på dagen, litt seinere på sommeren

Betrakter vi døgnet (eller deler av det), kommende eller forgangne tidspunkter eller årstider sett fra det nåværende tidspunkt, er i den vanlige preposisjonen:

• i morges, i dag, i kveld, i natt, i går, i fjor, i morgen, i neste måned, i sommer, i høst

Videre angir i hvor lenge noe varer (et tidsforløp):

• i ukevis, i mange måneder, i to år til, i hele vinter

Men når det skal angis hvor lang tid noe tok, er på riktig:

• det var gjort på ti minutter, han gikk på tiden 1,54,38, hun spiste ikke på flere dager

Når vi skal angi hvor ofte noe forekommer (hyppighet), kan i brukes (ved siden av permed det følgende substantivet i ubestemt form):

• fire ganger i måneden, 600 omdreininger i sekundet, to kilometer i timen

Abstrakt betydning

Både i og på har hver for seg utviklet en rekke mer abstrakte betydninger. For eksempel kan i brukes for å angi materialet noe er laget av: et servise i sølv, møbler i furu, mens påkan angi den helheten noe er en del av: enden på visa, eller beskrive egenskaper ved noe: en lønn på 100 000. De inngår også begge i mange faste uttrykk. Dette skal vi imidlertid ikke ta opp her.