Tekster fra 300 til 600 ord: Små nøkler, store rom

Skal jeg gre deg, mormor?

Elsi sitter i vinduskarmen og spiser havregryn og sukker og venter på at krigen skal slutte. Hun ønsker seg piano og større tenner. Og en venninne som har eget rom.

Nå bor mormor også der. 

De slår opp en seng på kjøkkenet til henne hver kveld. Om dagen står sengen i det største kleskottet, der moren alltid sitter i tordenvær. Elsi og Yngve har flyttet inn i spisestuen, Yngve ligger på divanen og Elsi på halvparten av hjørnesofaen. Hun rydder vekk fem–seks av ryggputene for å få plass, putene stables på gulvet ved fotenden, på den måten blir sofaen lang nok. Moren og faren har ikke dobbeltseng og kommode mer, nå er soverommet blitt stue og de vipper ut en sovesofa hver kveld. En eller annen må alltid hjelpe moren med å slå opp sofaen. Når den er slått opp er stuen forvandlet. Rommet blir ikke stue igjen før sovesofaen er slått sammen neste morgen.

De bytter ofte soveplasser, forsøker andre løsninger. Forandring fryder, sier moren. Elsi hater disse forandringene og drømmer om et eget rom, som det er umulig å få i denne leiligheten. Morens drøm er åpenbart at mest mulig av leiligheten skal ligne stuer, det skal ikke vises at noen behøver sove der. Derfor strever alle med å hente frem senger og sengetøy, slå opp senger, re opp senger og sove noen timer i dem, før de igjen må re opp, slå sammen, bære bort og liksom utslette alle spor etter nattens søvn.

Moren er morgenfugl.

Hun er alltid først oppe, og hennes viktigste tanke er å få resten av familien opp og få redd opp alle sengene.

Det kunne komme noen, sier moren.

Og noen, hvem det nå måtte være, må for enhver pris unngå å få innblikk i hvordan familien sover. Det virker som det nesten er noe skammelig i alle disse hemmelige soveplassene som trylles frem hver kveld for så å utslettes neste morgen. Selv på søndager tripper hun rastløst rundt sengene, utålmodig etter å få familien ut av dynene. Etter å få luftet, rullet sammen dyner og laken og puter, lagt alt vekk i kleskottene (der sengetøyet ligger stablet om dagen, lagvis, i et bestemt system), slått sammen trekkspillsengen på kjøkkenet og sovesofaen i stuen, lagt pleddet pent på divanen, plassert velurputene i hjørnesofaen, flyttet bord og lenestoler på plass. Utålmodig svinsende og dirigerende rundt dem alle, for å få kjøkkenet til å bli kjøkken igjen, stuen til å bli stue og spisestuen til å bli spisestue.

Leiligheten skal ligne mest mulig på noe fornemt, antagelig et slott. Den store samlingen av krystallboller på buffeten i spisestuen, morens stolthet, kan tyde på noe i den retning. Og portièrene i kongeblå fløyel i døråpningene og henfallenheten til speil og lamper peker i samme retning. Hun er også levende opptatt av kongefamilien, hun vet alt om alle europeiske kongehus, hvem som er tanter og onkler og kusiner til kongen og kronprinsen og kronprinsessen og de to prinsessene og prinsen.

ORDFORKLARINGER

gre: å børste håret med kam

kleskott: bod til å oppbevare klær i

tordenvær: vær med lyn og torden

divan: sofa uten rygg og armlener

stable: legge noe oppå hverandre

forvandle: forandre

fryde: glede

åpenbart: klart, tydelig

streve: arbeide hardt

utslette: ta noe helt vekk

skammelig: noe man bør skamme seg over

rastløs: urolig

lagvis: når noe ligger oppå hverandre

trekkspillseng: seng som kan legges sammen

velurputer: (sofa)puter i fløyel

svinsende: som går rundt omkring

fornem: være av en familie med høy sosial status

antagelig: sannsynligvis

krystallbolle: glasskål

buffet: spisestuemøbel til å ha servise i

portièr: gardiner

henfallenhet: decadence