Leddsetninger

Når du analyserer en setning, hender det at et av setningsleddene er en ny setning.
En setning som står som et ledd (som regel et objekt eller et adverbial) i en annen setning, kalles en leddsetning.

Eksempel:

Dere skal øve mye på lytting før dere tar eksamen i juni

Fra punktum til punktum er dette en helsetning, men inni den er det en setning til med verbal og subjekt: 

før dere tar eksamen i juni

Den siste setningen gir ikke mening når den står alene, men bare når den står sammen med helsetningen. En setning som ikke gir mening når den står alene, og som er et ledd i en helsetning, kaller vi en leddsetning.

Her står leddsetningen som et adverbial:

Analysespørsmål: Når måtte vi le?

Svar: da klovnen kom inn = adverbial.

En leddsetning kan stå både først og sist i helsetningen.

Eksempel:

Da klovnen kom inn, måtte vi le.

Leddsetninger begynner som regel med en subjunksjon. 

På andreplass i fortellende leddsetninger kommer verbalet. Desom det er en nektende leddsetning, kommer ordet ikke rett før verbalet.

Eksempler:

Hun forteller at hun reiser i morgen.

Hun forteller at hun ikke reiser i morgen.

Når vi kommer hjem, skal vi spise middag.

Da hun reiste, var hun lei seg.

Som-setninger

Subjunksjonen som innleder som-setninger. Som viser i de fleste tilfeller til substantivet eller pronomenet som står rett foran i setningen. Vær derfor nøye når du bruker som, slik at det blir riktig språk.

Merk: Når leddsetningen kommer som første ledd i helsetningen, skilles den ut med komma.

At:  Han sier at han ikke har bodd i Stavanger 

Om: Han spør om de kom fra Tyksland i går 

Da: Han studerte da han bodde i Bergen for tre år siden

Når: Hun lærer norsk når hun ikke jobber

Fordi: Hun bor i Norge fordi at hun hobber på en ambassade

Hvis: Han gar på kino hvis han har penger

Dersom: Du skal få is dersom du hjelper mamma

Før: Dere skal øve mye på lytting før dere tar eksamen i juni.