Skole og utdanning i Norge

Utdannelse er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.


Historikk

Den organiserte skolen i Norge går tilbake til MIDDELALDEREN.
 Kort etter at Norge ble eget erkebispedømme (1152), ble det opprettet katedralskoler for opplæring av prester i Trondheim, Oslo og Bergen.


 Etter REFORMASJONEN ble det gitt en dansk KIRKEORDINANS (1539), som også gjaldt i Norge. Katedralskolene ble omdannet til LATINSKOLER, og det ble påbudt at hver KJØPSTAD skulle ha en «latinsk skole». Også allmuebarnaskulle opplæres i kristendom. I praksis gav disse påbud beskjedne resultater.

Først med den voksende statsmakt og den religiøse pietismen på 1700-tallet begynte den sentrale administrasjonen for alvor å interessere seg for undervisning og oppdragelse. Det ble gitt nye statutter for universitetet (1732), for den høyere skole (1739), forskrifter om KONFIRMASJON (1736) og lov om skoler på landet (1739)

 ALLMUESKOLENE gav undervisning i KRISTENDOM, lesning, skrivning og REGNING, men de to siste fagene var frivillige. Gjennom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var tallet på ANALFABETER betydelig. Latinskolene ble søkt av et fåtall og hadde klassiske språk, litteratur og historie som HOVEDFAG ved siden av kristendom. Allerede på 1700-tallet kom imidlertid morsmål, GEOGRAFI og moderne historie med i læreplanen. Fra disse skolene og fra universitetet i København, som også hadde studenter fra Norge, kom embetsmenn og andre ledere i stat og kirke. I flere byer ble det dessuten opprettet borger- eller realskoler, som skulle forberede for det praktiske liv. 

Ved forordning av 1809 ble latinskolene omdannet til «lærde skoler». Studenteksamen, EXAMEN ARTIUM, ble i DANSKETIDEN og frem til 1883 avlagt ved universitetet.






I 1811 fikk Norge sitt eget UNIVERSITET. Det begynte sin virksomhet i 1813. Etter 1814 vokste kravet om at allmueskolen måtte forbedres. I første omgang førte arbeidet til lov av 1827 om allmueskoler på landet. Den påbød at det skulle være fast skole ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere. Ellers skulle det være omgangsskoler i prestegjeldene. Skoleplikten varte fra 7–8-årsalderen og frem til barnet var konfirmert, og det skulle være minst 2 måneders skolegang per år. I 1848 kom lov om allmueskoler i kjøpstedene. Nye fag som håndarbeid for jenter og GYMNASTIKK for gutter kunne tas med i fagkretsen, og undervisningstiden ble i mange byer utvidet til 18–24 timer per uke. Skoleåret var på 45 uker.