Dødsstraffen i Norge

25 februar 1876 mistet drapsdømte Kristoffer Svartbækken hodet, i den siste sivile herettelsen i Norge.
Men dødsstraffen ble ikke avskaffet før i 1905.

 Samfusdebatten rundt dødsstraff  økte utover 1800 tallet i Norge og Europa.

Mange land hadde avskaffet dødsskrafft og andre land tok livet av sine dødsdømte inne i fengslene, snarere enn på offentlig sted.
Bare Danmark og Norge lot publikum få bivåne de statige drapene.
Som eksempel møtte rundt 3000 mennesker opp da Svartbækken ble henrettet 25 februar 176. Omtrent like mange så avlivingen av giftmorderen Sophie Johannesdatter, som sje dager før ble den siste kvinne til å bli henrettet i Norge.

 Da rovmorderne Friedrich Wilheim  Priess fra Tyskland og Knud Fredrik Christian Simonsen fra Danmark ble henrettet på Etterstad i Christiania i 1864, skal det ha vært rundt 5000 tilskuere.

    Dømt til døden og benådet

  3 juni 1874 ble straffeloven forandret. Dødsstraff ble nå andre straffealternati for overlagt drap,  istedenfor første som tidligere. Skjerpede omstedigheter måtte til, noe som medførte at det enda sjeldnere med dødsddommer. Men de ble fortatt avsagt, samtidig som kong Oscar 2 som va sterkt imot denne straffeformen, fortsatte å benåde de dømte, selv de som hadde begått de mest opprørende drap.
  Etter henrettelsen av Svartbækken gikk del likevel 26 år før den nye straffeloven av 1902 forbød dødsstraff i fredstid. Loven trådte i kraft 1 januar 1905.