Ertebøllekulturen

Ertebøllekulturen er et arkeologisk begrep for en jeger- og sankerkultur som bredte seg i Sør-Skandinavias kystlandskap i mesolitikum, fra ca 5400 til ca 4000 f.Kr. Kulturen har fått sitt navn etter en kjøkkenmødding, altså en opphopning av matavfall, av skjell i Ertebølle ved Limfjorden i Nord-Jylland. Avfallet i disse dyngene viser at befolkningens næringsgrunnlag var skalldyr, og at sjømat utgjorde en like stor andel av kosten som hos eskimoer. Våpen og redskaper var laget av flint, tre og bein. Fra gravfunn ved vi at kvinnene dekorerte draktene sine med gjennomborete sneglehus og tannperler fra byttedyr. Hunden var eneste husdyr, men ble gravlagt med gravgaver og strødd med rød oker liksom døde mennesker, så båndene mellom hund og menneske må ha vært tette. [1]Ertebølletiden etterfølges av traktbegerkulturen.