Preposisjon AV

1) Del av noe

Begynnelsen av året, midten av veien, enden av bordet

Når er man i starten, midten og slutten av et tiår?

2) Kvantifisering

(Sammen med kvantor:) 

Jeg hadde ikke lest noen av bøkene 

Ingen av husene er til salgs

Tre av guttene skal ikke komme 

Mange av oss glemte det

Få av oss vil flytte

Halvparten av oss vil ta en dårligere betalt 

3) Komposisjon

Brød av havremel

Vann består av hydrogen og oksygen

Vegetabilske drikker av soya

Bord av massive eike planker.

4) Årsak

Dø av lungebetennelse,

Gråte av glede

Dø av sorg

5) Produsent

En melodi av Grieg

En tekst av Ibsen

En roman av Cervantes

6) Passiv

Skrevet av en student

Talen ble holdt av Bø.

Hekken ble klipt av Hansen.

Bilen ble reparert av jenta.

Maten ble laget av Jensen.

Tekster fra 300 til 600 ord: Små nøkler, store rom

Skal jeg gre deg, mormor?

Elsi sitter i vinduskarmen og spiser havregryn og sukker og venter på at krigen skal slutte. Hun ønsker seg piano og større tenner. Og en venninne som har eget rom.

Nå bor mormor også der. 

De slår opp en seng på kjøkkenet til henne hver kveld. Om dagen står sengen i det største kleskottet, der moren alltid sitter i tordenvær. Elsi og Yngve har flyttet inn i spisestuen, Yngve ligger på divanen og Elsi på halvparten av hjørnesofaen. Hun rydder vekk fem–seks av ryggputene for å få plass, putene stables på gulvet ved fotenden, på den måten blir sofaen lang nok. Moren og faren har ikke dobbeltseng og kommode mer, nå er soverommet blitt stue og de vipper ut en sovesofa hver kveld. En eller annen må alltid hjelpe moren med å slå opp sofaen. Når den er slått opp er stuen forvandlet. Rommet blir ikke stue igjen før sovesofaen er slått sammen neste morgen.

De bytter ofte soveplasser, forsøker andre løsninger. Forandring fryder, sier moren. Elsi hater disse forandringene og drømmer om et eget rom, som det er umulig å få i denne leiligheten. Morens drøm er åpenbart at mest mulig av leiligheten skal ligne stuer, det skal ikke vises at noen behøver sove der. Derfor strever alle med å hente frem senger og sengetøy, slå opp senger, re opp senger og sove noen timer i dem, før de igjen må re opp, slå sammen, bære bort og liksom utslette alle spor etter nattens søvn.

Moren er morgenfugl.

Hun er alltid først oppe, og hennes viktigste tanke er å få resten av familien opp og få redd opp alle sengene.

Det kunne komme noen, sier moren.

Og noen, hvem det nå måtte være, må for enhver pris unngå å få innblikk i hvordan familien sover. Det virker som det nesten er noe skammelig i alle disse hemmelige soveplassene som trylles frem hver kveld for så å utslettes neste morgen. Selv på søndager tripper hun rastløst rundt sengene, utålmodig etter å få familien ut av dynene. Etter å få luftet, rullet sammen dyner og laken og puter, lagt alt vekk i kleskottene (der sengetøyet ligger stablet om dagen, lagvis, i et bestemt system), slått sammen trekkspillsengen på kjøkkenet og sovesofaen i stuen, lagt pleddet pent på divanen, plassert velurputene i hjørnesofaen, flyttet bord og lenestoler på plass. Utålmodig svinsende og dirigerende rundt dem alle, for å få kjøkkenet til å bli kjøkken igjen, stuen til å bli stue og spisestuen til å bli spisestue.

Leiligheten skal ligne mest mulig på noe fornemt, antagelig et slott. Den store samlingen av krystallboller på buffeten i spisestuen, morens stolthet, kan tyde på noe i den retning. Og portièrene i kongeblå fløyel i døråpningene og henfallenheten til speil og lamper peker i samme retning. Hun er også levende opptatt av kongefamilien, hun vet alt om alle europeiske kongehus, hvem som er tanter og onkler og kusiner til kongen og kronprinsen og kronprinsessen og de to prinsessene og prinsen.

ORDFORKLARINGER

gre: å børste håret med kam

kleskott: bod til å oppbevare klær i

tordenvær: vær med lyn og torden

divan: sofa uten rygg og armlener

stable: legge noe oppå hverandre

forvandle: forandre

fryde: glede

åpenbart: klart, tydelig

streve: arbeide hardt

utslette: ta noe helt vekk

skammelig: noe man bør skamme seg over

rastløs: urolig

lagvis: når noe ligger oppå hverandre

trekkspillseng: seng som kan legges sammen

velurputer: (sofa)puter i fløyel

svinsende: som går rundt omkring

fornem: være av en familie med høy sosial status

antagelig: sannsynligvis

krystallbolle: glasskål

buffet: spisestuemøbel til å ha servise i

portièr: gardiner

henfallenhet: decadence 

Verb. Presens perfektum

 Vi lager presens perfektum ved å sette hjelpeverbet "har" i presens foran et hovedverb, samtidig som vi bruker perfektumsformen av hovedverbet. 

Jeg har spiset :

Har - presens

A. Presens perfektum av regelmessige verb:

Vi har fire forskjellige grupper med regelmessige verb:

Gruppe 1 

får endelsen -te i preteritum og -t i presens perfektum. 

  Å spise- spiser- spiste- har spiset 

Gruppe 2 

får endelsen -et i preteritum og  -et i presens perfektum.

  Å snakke- snakker-snakket- har snakket 

Gruppe 3 

får endelsen -de i preteritum og -d i presens perfektum.

Å leve-lever-levde-har levd

Gruppe 4 

får endelsen -dde i preteritum og  -dd i presens perfektum.

å re- rer- redde- har redd

B. Presens perfektum av uregelmessige verb:

Uregelmessige verb følger ikke de vanlige reglene for presens perfektum. Vi må lære hvordan verbet er i presens perfektum for hvert enkelt uregelmessige verb. 

Her er noen eksempler på uregelmessige verb:

Å være- er-var- har vært

Å gjøre- gjør- gjorde- har gjort 

Å dra- drar- dro- har dratt-

Å ta- tar- tokk- har tatt

Å drikke- drikker- drakk- har drukket

Å gå- går- gikk- har gått 

Å gi- gir- gav- har gitt 

Å le- ler- lo- har ledd

Å la- lar-lot- har latt 

Å be- ber- ba- har bedd

2. Når bruker vi presens perfektum?

Vi kan bruke preteritum når vi snakker om noe som skjedde før (i fortiden). 

Vi kan også bruke presens perfektum når vi snakker om noe som skjedde før (i fortiden). 

Så når bruker vi presens perfektum, og når bruker vi preteritum?

A. Vi bruker presens perfektum når vi ikke snakker om tid:

Du sier ikke når noe skjedde --> bruk presens perfektum:

Jeg har spist middag.

Jeg har vært i USA.

Jeg har ikke vært hos tannlegen.

Du nevner ikke tid i setningen, bruk presens perfektum!

Du sier når noe skjedde --> bruk preteritum:

Jeg spiste middag klokka 16:00.

Jeg var i USA i 2017.

Jeg var hos tannlegen i går.

Du nevner tid i setningen, bruk preteritum!

B. Vi bruker presens perfektum når vi snakker om noe som begynte i fortida, men som fremdeles gjelder:

Bruk presens perfektum når du snakker om noe som fremdeles gjelder:

Jeg har bodd i Norge siden 2019 (og jeg bor fremdeles i Norge).

Jeg har gått på norskkurs siden august (og jeg går fremdeles på norskkurs).

Jeg har vært syk siden mandag (og jeg er fremdeles syk).J

Bruk preteritum når du snakker om noe du er ferdig med:

Jeg bodde i Sverige i 2016-2018 (men jeg bor ikke i Sverige nå).

Jeg gikk på norskkurs i fjor (men jeg går ikke på norskkurs nå).

Jeg var syk i forrige uke (men jeg er ikke syk nå).

C. Vi bruker presens perfektum når vi snakker om noe som skjedde i en periode som ikke er ferdig:

Perioden er ikke ferdig, bruk presens perfektum:

Jeg har spist middag i dag. 

(Du er ferdig med å spise middag, men dagen i dag er ikke ferdig.)

Jeg har lært mye norsk i år.

(Året er ikke ferdig.)

Jeg har trent fire ganger denne uka.

(Du er kanskje ferdig med å trene, men denne uka er ikke ferdig.)

Perioden er ferdig, bruk preteritum:

Jeg spiste middag klokka 17:00 i går.

(Det er ikke lenger i går --> bruk preteritum.)

Jeg lærte mye norsk i fjor.

(Det er ikke lenger i fjor --> bruk preteritum.)

Jeg trente fire ganger forrige uke.

(Det er ikke lenger forrige uke --> bruk preteritum.)

3. Noen eksempler:

Presens:

Nå spiser jeg brød.

I dag snakker jeg norsk.

Jeg leser ei bok nå.

Jeg bor i Oslo nå.

Jeg eier et hus i Oslo.

Preteritum:

Jeg spiste is i går.

Jeg snakket norsk i går.

Jeg leste ei bok i går.

Jeg bodde i Bergen i fjor.

Jeg eide ikke noe hus da jeg var barn.

Presens perfektum:

Jeg har spist is.

Jeg har snakket norsk.

Jeg har lest ei bok.

Jeg har bodd i Bergen.

Jeg har ikke eid noe hus.

5. Flere verb i presens perfektum

Her er noen flere verb i infinitiv, presens, preteritum og presens perfektum:

INFINITIV - PRESENS - PRETERITUM - PRESENS PERFEKTUM

Gruppe 1:

å spise - spiser - spiste - har spist

å lese - leser - leste - har lest

å høre - hører - hørte - har hørt

Gruppe 2:

å snakke - snakker - snakket - har snakket

å bade - bader - badet - har badet

å kaste - kaster - kastet - har kastet

å lytte - lytter - lyttet - har lyttet

å hoppe - hopper - hoppet - har hoppet

å jobbe - jobber - jobbet - har jobbet 

Gruppe 3:

å veie - veier - veide - har veid

å eie - eier - eide - har eid

Gruppe 4:

å ha - har - hadde - har hatt

å bo - bor - bodde - har bodd

Uregelmessige verb:

å bli - blir - ble - har blitt

å være - er - var - har vært

å gjøre - gjør - gjorde - har gjort

å sove - sover - sov - har sovet

å skrive - skriver - skrev - har skrevet

å gå - går - gikk - har gått

å dra - drar - dro - har dratt

å drikke - drikker - drakk - har drukket

å løpe - løper - løp - har løpt

Bøyning av substantiv, bestemt form.

Entall Flertall

ubestemt   bestemt   ubestemt   bestemt

en bil   bilen         biler          bilene

ei jente  jenta         jenter  jentene

et fjell fjellet        fjell         fjellene

et barn barnet        barn         barna

en baker bakeren       bakere bakerne

et rom rommet       rom        rommene

Hankjønnsord får vanligvis -en i entall og -ene i flertall.

Hunkjønnsord får vanligvis  -a i entall og -ene i flertall.

Intetkjønnsord får vanligvis -et i entall og -ene i flertall.

Hvis et ord slutter på -e, blir den borte før endelsen (ei jente jenta).

Ordet barn skal ha -a i bestemt form, flertall.

Andre intetkjønnsord kan ha -a i flertall (fjellene eller fjella).

Hunkjønnsord kan ha -en som hannkjønnsord (boka eller boken).

Personbetegnelser på -er får  -e i ubestemt form og -ne i bestemt form, flertall.

Ord som slutter på kort vokal + m, har mm når det kommer vokal etter.

en bil bilen biler bilene                            en en               er ene

en gutt gutten gutter guttene                   en en               er ene

en sofa sofaen sofaer sofaene                en en               er ene

ei jente/en jente jenta jenter jentene      en/ei en/a          er ene

ei klokke klokka klokker klokkene           ei    a                 er ene 

et år året år årene                                    et et                 _  - ene

et bord bordet bord bordene                   et et                   _- ene

et barn barnet barn barna                      et et                    _ - a

en baker bakeren bakere bakerne          en en                  e- ne

et rom rommet rom rommene                   et et                 _ ene  ( mm)

et vindu vinduet vinduer vinduene            et et                  er- ene

Substantiv: Bestemt flertall

 Hankjønnsord får vanligvis -en i bestemt entall og ene i bestemt  flertall

Hunkjønnsord får vanligvis  -a i bestemt entall og -ene i  bestemt flertall.

Intetkjønnsord får vanligvis -et i bestemt entall og -ene i  bestemt flertall.

Hvis et ord slutter på -e, blir den borte før endelsen (ei jente  jenta).

Ordet barn skal ha -a i bestemt form, flertall.

Andre intetkjønnsord kan ha -a i flertall (fjellene eller fjella).

Hunkjønnsord kan ha -en som hannkjønnsord (boka eller boken).

Personbetegnelser på -er får  -e i ubestemt form og -ne i bestemt form, flertall.

Ord som slutter på kort vokal + m, har mm når det kommer vokal etter.

Noen eksempler

en bil                bilen              biler                bilene

en gutt              gutten            gutter                guttene

en sofa              sofaen           sofaer                sofaene

ei jente              jenta               jenter                 jentene

ei klokke           klokka            klokker              klokkene

et år                    året                år                       årene

et bord               bordet            bord                    bordene

et barn               barnet              barn                    barna

en baker           bakeren             bakere               bakerne

et rom              rommet               rom                 rommene

et vindu            vinduet             vinduer              vinduene